torsdag, august 27, 2009

Steinen

Så var det den gode stein
med bred og mosegrodd rygg
Som ble en hemmelig venn
Hos den var jeg alltid trygg
*
Der kunne jeg gråte og le
Den visste og skjønte alt
og brydde seg aldri om
Hvordan ordene falt
*
Urokkelig: Stor og dum
Den samme i sol og regn
Hvor godt jeg begriper dem
som gjorde seg guder
av stein
Inger hagerup


8 kommentarer:

Lene sa...

nydelig dikt og nydelig bilder!

Lene.

Anne-Berit sa...

Så vakkert,både i ord og bilder.
God helg:-)

Christine Louise sa...

Vakkert :)

Mitt hvite hus sa...

vakkert dikt og vakre bilder...
Klem O=)

Petunia sa...

Vakkert Hilde!
Du illustrerer det nydelig med bildene også!

9na sa...

Vakkert! Nydelig og flott.

Unknown sa...

Vakkert! Inger Hagerup har gitt oss mange vakre ord.

Grip dagen sa...

Jeg er også steingal. Plukker alltid med hjem stein fra turer i inn- og utland. -Kjekt å ha!

Ønsker deg ei strålende fin helg!
Klem Marit