onsdag, september 17, 2008

Tankar i natta

Når mørkret
slår innover meg,
og kulden langsomt
stig opp gjennom kroppen,
og augo ikkje lenger
ser,
kjem eg til å trivla
etter handa di,
endå eg veit
at du ikkje
kan bli med meg.
Sigmund Skard

3 kommentarer:

Magdalena sa...

spesielt...
og trist...

FO - 2 sa...

Vemodig vakkert!

Sol sa...

Jeg klarte ikke å holde tårene borte da jeg leste dette Hilde......Så nært, så vakkert og så vemodig....Dette må jeg gjemme på.
Sånn føler man det når man elsker...