Eg syntes eg høyrde ein lyd og gjekk ut for å sjå, og utforbi døra låg ein våt, skitten og forkommen Rasmus. Eg bar han forsiktig med meg inn, og såg at her var noko galt. Stakkars lille søte Rasmus min. Eg undersøkte han forsiktig, men han ville helst ikkje at eg tok i han. Eg fant ikkje noko synleg skader på han. Så eg la han på eit teppe framfor omnen, og der låg han heilt i ro og berre pusta tungt. For meg så såg det ut som han var påkjørt, så eg ringde til dyrlegen. Der kunne eg komme sinare på dagen, og dei timane gjekk veldig seint. Eg grein nokre tårer for Rasmus pusen som hadde det så vondt, og eg ville jo ikkje miste han.
Medan eg venta på at Bent skulle komme heim og me kunne kjøre så begynte han å røre litt på seg.
Han låg slik som på bildet, og ville helst ha fred og ro.
Me fekk han til dyrlegen og han undersøkte Rasmus, og tok tempen på han for sikkerhets skuld. Han kikka inni munnen, på augene og kjende på beina og magen, men det kjendes fint ut. Dyrlegen meinte at han hadde nok fått seg ein trøkk, og var forslått. Han gav han ei sprøyte med smertestillande slik at han ikkje skulle ha vondt. Utover ettermiddagen kvikna han til og ville spise, og om kvelden var han nesten seg sjølv igjen.
6 kommentarer:
Stakkars, stakkars,Rasmus. Det er fælt når dyra har det vondt.
Det ser jo ut som set går bra med han, heldigvis!
Har en utfordring til deg, så ta en kikk hos meg.
Ååååå så bra at det gikk bra med Rasmus pusen : )
huff da.. ena godt d ikke va alvorlig. kos t rasmus fra meg.
Stakkar Rasmuspusen... En liten stund var jeg redd innlegget skulle slutte fryktelig trist... Men det gikk bra!? Rasmusen er jo såå lik på var Figgur (=Figaro = Figge, kjært barn har mange navn, men hun er altså jente...).
Jeg synes det er så godt at andre også skriver så godt om kattene sine... Ble helt redd jeg...
enda godt det endte godt!! :)
Legg inn en kommentar