tirsdag, mai 22, 2007

Fruene ventar seinare i kveld,

Men eg ventar på jordbær. Jordbær er noko av det beste eg får, men det må helst vere dei gode norske. MMMmm, det finnes ikkje noko betre enn solvarme jordbær, og det er ikkje dumt med eit glas Martini Asti til heller. Dette trur eg må bli velkomst smak og drikke i bryllupet vårt.

Me har ikkje så stor hage, men eg trur eg skal få plass til nokre jordbærplanter. Tenk så koseleg å hente seg jordbær rett fra planta. Om ikkje ungane i nabolaget har vore der først, eller kråkene. Jaja, først må eg få jordbærplanter....Ein treng ikkje ta sorgene på førehand,hehe.
Nå er eg inne i siste veka som hybelbuar for denne gang. Eg har bestemt meg for å ta pause eit par år, og har fått innvilga permisjon fra skulen. Det var ikkje noko lett avgjer å ta, verken når eg begynte her borte, eller nå når eg skal ta pause. Eg har nå prøvd eit skuleår, og det har fungert nokså greit, men eg har ei heime på 13 år. Ho har savna mor si, og eg har savna henne, og min kjære. Ho har ikkje klaga eller noko, men eg har merka det på oppførsel og væremåte. Det er ein vanskeleg alder, og det vert ikkje lettare når eg er så mykje borte. Det er ikkje sikkert ting vert betre om eg blir heime, men då har eg ivertfall betre samvittighet. Min kjære har støtta meg i mine valg heile vegen når eg ville starte på denne utdanninga. Det har vore ein del tårer han har tørka, og trøsta meg når eg skulle reise med bussen om søndagskvelden. Men han er født optimist, og har heile tida meint at dette skulle me klare, men han protesterte ikkje når eg sa at eg ville ta ein pause fra Notodden...
Så sånn er det. Eg trur ikkje eg vil angre på valget eg har tatt, men eg hadde heilt sikkert angra viss eg hadde fortsatt, og det ikkje hadde gått bra med Marie. Sjølv om ho skal ikkje føle at det er hennar "feil"at eg tar pause, men at eg vil vere meir i lag med dei heime. Det har vore ganske tøft å reise fra dei heime kvar veke, særleg til å begynne med. Men nå er det snart slutt for denne gang. Eg gler meg vanvittig til å ha betre tid når eg er heime. Dette vart visst dagens hjartesukk:)
Ha ein flott kveld med frustrert fruer alle der ute som ser på det;)

8 kommentarer:

Mor Grethe sa...

Jeg forstår valget ditt, en må gjøre det som føles mest rett og skyve bort tvilen. Stå på Hilde! Frustrerte fruer..... ja det ser jeg. Tror det begynner en fin serie i kveld også.

RedRobin sa...

Det hørtes ut til å være et gjennomtenkt og fornuftig valg! 13 år er en sårbar alder...

Ønsker deg masse lykke til i siste skoleuken (for denne gang!)!! :o)

åsemor sa...

Livet består av valg, og en må selv stå til ansvar for dem. Det viktigste er ungene, har ikke de det bra , har ikke mamma det bra heller.
Ha ei fortsatt fin uke :)

Kristi sa...

Hei Hilde!! Det er jammen mye som skjem med dokke!! Vil i allefall få gratulere deg med den store dagen dere snart skal ha!!!
Lykke til!
Klem fra Kristi

elin1976 sa...

Du er bare såååå god.
For en fantastisk god mamma du er Hilde.
Det er ingen lett avgjørelse det kan jeg med hånden på hjertet si. Aldri mer. Man blir liksom dratt mellom to værdener og i den ene er man student og i den andre mamma og kone.
Tenker at når valget var tatt så var du vel på en måte lettet.
Å som jeg angret meg på at jeg hadde begynt på skolen igjen når jeg måtte be prinsessa og mannen reise i forskjellige sammenkomster alene for jeg hadde prøver som måtte leses til.
Disse småtingene var vel egentlig værst.De små tingene som ingen andre tenker på i daglig livet som man kun erfarer når man er midt oppi det.
Det er enkelt for en annen i familien å forholde seg til at

"Elin hun studerer hun."
Men som du sier mange tårer og dårlig samvittighet for å ikke kunne delta. You go girl. Det er nok biuttersøtt akkurat nå men 13 åringen din kommer til å stråle med en mamma som skal være heime.
Me snakkes. Klem fra E:O)

Koselig koselig sa...

Det er viktig å følge magefølelsen og gjøre det som er rett for deg, og ikke hva andre mener og synes.

Lykke til :) klem

JULIE K sa...

Høres veldig bra ut med ditt valg. Skolen er jo der så den gjør du ferdig når du får muligheten igjen. Pauser er faktisk alltid bra å ta iblant, man skal la seg få lov til det.
Jordbær ja elsker jeg også. Jeg har alle mine planter i plastkrukker som jeg har satt på en mur. De produserer masser av bær hvert år : )

moderncountry sa...

OJa, men det kan jeg skjønne! SÅ lenge du er lykkelig er resten av familien lykkelige, ikke sant? Kan skjønne at du er savnet, og kanskje det bare er til inspirasjon og motivasjon og være hjemme et år. Da kan du gjøre bare ting du har lyst til å kanskje få gjordt det du ønsker deg :)
Så koselig og ikke minst deilig det hørtes ut med ferske jordbær og martini asti til, love it!!
Kos deg så mye og også med tanken om at du får være mer hjemme, klem ;)