lørdag, april 25, 2009

Steinen

Så var det den gode stein
med bred og mosegrodd rygg.
Som ble en hemmelig venn.
Hos den var jeg alltid trygg.
*
Der kunne jeg gråte og le.
Den visste og skjønte alt
og brydde seg aldri om
hvordan ordene falt.
*
Urokkelig: Stor og dum.
Den samme i sol og regn.
Hvor godt jeg begriper dem
som gjorde seg guder
av stein.
Inger Hagerup



6 kommentarer:

Hulda sa...

Inger Hagerups dikt er så fine og tankevekkende. Steiner er gode de. :) Fine foto, Hilde!

Livs Lyst sa...

Natur er fiiiiint!!!

Og jeg skal prøve alt jeg kan for at "pletten" min skal leve lenge og VEL!

Ha en fin søndag.
Hilsen Ljo

[morgrethe] sa...

Så fine bilder og innlegg generelt Hilde. Er du nattdyr du også? Nå skal jeg legge meg og lese litt "menn som hater kvinner", og da spørs det hva klokken blir når jeg slukker lyset.

God natt Hilde, så krysser vi alt som kan krysses for et like fint vær i morgen.
Klem

Anne sa...

Nydelig Hilde og bare synet av de vakre flotte steinene få en til å senke skuldrene... kjenner jeg blir trett jeg nå...

minishabby sa...

God morgen!
Kjempflott dikt. Og ikke minst bildene.
Ha en flott søndag.
Klem fra meg!

GundaM sa...

Så vakkert, både dikt og bilder ;)))

Er de steinene fra Danmark eller? Har noen lignende som jeg plukka på Skagen, de er så flotte men så er jo jeg steingal og da...Bl.annet ;0) Klem til deg en vakker søndag!